søndag 26. desember 2010

Julefreden kom til oss også... til slutt... :)

Er innom før å ønske dere alle en fredfull jul. Wilma, pusen min på nesten 16 år, klarte seg desverre ikke... Det var en forferdelig start på førjulstiden. Mandag 20 desember døde hun brått hos dyrlegen. Glad hun var i trygge hender og at hun ikke led. Jeg var helt ødelagt. Jeg tror jeg gråt i et døgn i strekk, minst. Trodde aldri det skulle bli så grusomt. Samboeren min, som forøvrig er verdens beste og alergisk mot katter, klarte ikke se meg så lei meg lenger, så tirsdag ettermiddag kom han hjem med en bitteliten pusekatt! Det er den beste medisinen mot kattepussorg jeg kunne fått! Jeg vil aldri glemme Wilma, jeg gråter fortsat en skvett hver dag for henne, men når dere ser på bildet av Zelma, hvordan kan man da ikke smile? :) Begge pusene har mye sort i seg, Zelma med hvite poter og mage så derfor tenkte jeg at navnet måtte være litt i samme gate det også. Nå koser vi oss masse med en pus som er høyt og lavt, så lenge hun er våken...
 Ellers ville jeg vise dere noen bilder av et julepyntet kjøkken:) Som sagt så ble forberedelsene til julen litt anderledes med en syk katt, så jeg har fått gjort veldig lite av det jeg hadde drømt om... Men med litt julefilmer og ribbe, så kom julen til oss alikevel:)


 Jeg har tittet innom dere alle i dag og vil med dette ønske dere en fantastisk juletid videre. Det virker som at dere har en hyggelig tid med venner og familie! Snøen ligger og glitrer i solen, i dag er det kun sofakos som gjelder :)

2 kommentarer:

toves sammensurium sa...

Nei men så trist at det gikk så dårlig med katten din! Det er rett og slett helt grusomt når vi mister våre kjære dyr...har mistet tre hunder og bare jeg tenker på det blir jeg iskald og vond inni hele meg.Men det er medalsjens bakside ved å ha dyr....de lever dessverre ikke så lenge som oss.SÅ derfor var det godt å lese at du har fått deg en ny liten pusekatt som kan hjelpe deg i sorgen....´min erfaring er nemlig at det ofte er dagene,ukene derpå som er verst når man mister dyrene og de ikke lenger er der.Man hører og ser dem leeeeenge etter.Nå kan du konsentrere deg som skjønne Zelma istedenfor,er sikker på hun får frem smilet hos deg.Og samboeren din fikk x antall stjerner fra meg,så godhjertet og snill han er da!!!!!!!!!
Kos dere videre i julen alle sammen:)))
toveklem:)

Anonym sa...

Det var en trist begynnelse på julefeiringen...Det å miste dyrene våre er kjempetøft!
Ønsker deg en fortsatt god romjul, og ett riktig godt nyttår!
Og kos deg med den lille skjønne pusekatten!
klem fra Laila